Så har kapteinen kommet hjem. Han kom traskende ned brygga med TO store kofferter fulle av stæsj, og det er for meg ubegripelig hvor han skal gjøre av alt. Trøtt og sliten etter jobb og reise, sovnet han som en dupp etter å ha spist pizza og Netflixen kom på.
Men så var det slutt på moroa. Dagen etter var han igjen «fit for fight», og satte i gang med den verst tenkelige jobben om bord. Septiken på babord side måtte fikses. Det stinket altså noe helt skrekkelig i hele båten, og sikkert i flere meters radius rundt Numa.
Det viste seg å ikke være en så enkel jobb. Slangen måtte kuttes, og det betyr at massevis av kloakk havnet i skroget.
Men Steinar tok det som en mann. Fikk ordnet slangen, montert alt på plass igjen og fikk all dritten opp fra skroget. Uten å kaste opp. Alt dette mens jeg var totalt oppslukt av strikketøyet han hadde med fra Norge. Takk til «To Nøster» som tok opp bestilling pr.mail.
Jeg ser jo at jeg har en masse vaskejobb i vente. Det er skikkelig grisete på begge badene på babord side, og det er ikke lenge før vi får gjester. Skal vi se, da har jeg over en måned på meg på å gjøre rent. Og det skal jeg nok klare.
Steinar har selvfølgelig vært mange ganger på chandleren mens vi har vært her. Mange ganger om dagen faktisk. Og det mest fornuftige han har kjøpt er dette :
Neida, det er sikkert mye som vi «må ha», og ikke bare «kjekt å ha».
Vi har også oppdaget «Water Taxi». Denne kan vi ringe til, så kommer den og henter oss. Hvis vi ikke orker å gå litt rundt i marinaen da.
Dennis og Fiona på nabobåten hadde med noen venner ut en dag, og da de kom tilbake ble vi invitert om bord i båten deres «Navigo» til noen drinkies som de sa.
Det ble veldig, veldig hyggelig. De hadde usannsynlig masse vinflasker som skulle fortæres, og Fiona hadde laget masse deilige tapas. Alle sammen bor her nede, og har blitt venner gjennom hundene sine. De har vært ute og gått tur med hver sin hund, begynt å prate, og så har de blitt venner. Veldig kjekt å ha hund hvis man trenger venner altså.
Kapteinen hadde en helt fortreffelig tid, for han fikk vist frem Numa. Og det er bestandig morsomt. Men «Navigo» er også en flott båt, så hvem som er flottest er vanskelig å si. Vi har mest plass, men «Navigo» har lenestol i bestikket. Tror Steinar ble ganske misunnelig på den.
Vi har også funnet en ny favoritt restaurant.
«Tai Tai» har den mest fantastiske mat, så her har vi foreløpig spist to ganger.
Vi spiser i grunnen ute på restaurant hver dag. Jeg har ikke laget middag eller lunsj en eneste dag. Heldige meg. Butikken er 5 minutter unna, så der får vi kjøpt nystekt brød hver dag hvis vi vil. Det betyr at brødbakermaskinen får hvilt seg.
Lockeren i forpiggen på styrbord side har også blitt ryddet.
Der var det VELDIG mye som kapteinen har spart på i mange år. Det er nå kastet. Vi puttet det i jolla, ringte til marinakontoret, og de kom og hentet det. Snakk om service. Måtte ikke betale noe for det heller.
Men grunnen til at lockeren ble ryddet, var at vi måtte sjekke om genakeren fortsatt kunne benyttes. Det er mange år siden sist den så dagens lys.
Den var akkurat like praktfull nå, som den var sist vi så den. Ingen noen hull, ikke noe jordslag, og alle tau var på plass. Vi er lykkelige. Ingen ekstra kostnader på oss. Vi slet litt etter hvert. For vinden var ikke særlig samarbeidsvillig. Istedenfor medvind, slik at genakeren blåser seg opp, ble det plutselig motvind, og seilet klistret seg rundt masta. Men vi fikk den ned til slutt.
Og vi har fått ny antenne. SSB Radioen må virke over Atlanteren, så antenne må vi ha.
Vi har også fått nye kart over karibien. Altså fått og fått. Kjøpt heter det. Dennis holder på å rydde ut av båten, etter sin tur til karibien i fjor.
Og siden kapteinen i Numa stadig er å finne i cockpit på Navigo, så får jo Dennis prakket på han enkelte ting. Dennis er like glad i «dingser» som Steinar, så de har nok mange hyggelige samtaler vil jeg tro.
Redningsflåten vår har kommet re-sertifisert om bord igjen. Det ble litt dyrere enn forventet, for flåten er større enn vi trodde. Vi trodde vi hadde en «Oceanic», men så har vi en «Trans Oceanic». Så da så. Kjekt å ha, siden vi skal over et hav. Men allikevel så ble prisen en brøkdel av å kjøpe ny. Veldig bra.
Og seilene våre er på plass igjen. Både genoa og storseilet har vært til overhaling. De fremstår nå som nye etter å ha vært på spa-behandling hos seilmakeren.
Det kom to kjekke herremenn og satte de opp igjen. De samme som tok dem ned. Så vi behøvde bare å stå og se på. Vel, ikke Steinar da. Han måtte være «handy-man». Det viste seg at seilmakeren trengte massevis av utstyr for å få seilene på plass. Men det var bare å spørre Steinar, så hadde han det. Til og med sag hadde han. Den trengte de fordi spilene i storseilet var for lange.
Her i Portugal er det fortsatt veldig stor forskjell på høy- og lavvann. Her er beviset. Godt at vi ligger på flytebrygger sier jeg.
Jeg kunne kanskje ha laget en fiskemiddag her. Men heldigvis så er det forbudt å fiske.
Det begynner å bli tomt på brygga vår.
Men vi har da besøk i ny og ne. Dette har jeg ingen anelse om hva er. Annet enn at det er en fugl.
Og siden restaurantbesøk er hyppig forekommende, begynner kiloene å renne på stadig fortere. De legger seg fint og konsentrert rundt magen. Derfor har denne jenta begynt å gå en tur hver morgen. Kanskje det hjelper. Turen går 200 meter bort til toalettet – ca. 1 km bort til stranden bak hotell Tivoli – rundt hotellet (ca. 500 meter), og tilbake til Numa (også ca. 500 meter). Jeg blir helt utkjørt bare av å skrive det. Men det er en vakker tur. Kanskje ikke til toalettet, men stranden er fin.
Så er vi på veien ned til marinaen.
Nå har vi også fått nye naboer. Med norsk flagg i hekken.
Båten heter Frigg, og mannskapet er Jens, Klaus og Hans. De er danske, mens båten er norsk. De skal også være med ARC over Atlanteren, men rakk ikke å få flagget sitt før de reiste fra Norge. Deres plan er også jorden rundt. Så vi ser dem helt sikkert igjen.
I morgen reiser vi herfra. Her er det 11 grader om morgenen nå, så da er det på tide å reise videre. Ferden går til Lanzarote tror vi. Numa er nesten ferdig rigget, vi mangler bare nytt pyroteknisk og danbuoy. Iridium Go virker også.
Men det jeg IKKE har sagt noe om, siden det har ganske mye med sikkerheten ombord å gjøre, er at radaren ikke har fungert som den skal. Og når man skal reise en strekning på 4-5 døgn, så er det kjekt å ha radar, selv om vi også har AIS.
Etter mye feilsøkinger, fant han ut hva feilen var. Og da er det plutselig godt å ha massevis av reservedeler og stæsj. Jeg skal aldri si noe om det igjen (kanskje).
Så da er det bare å vinke adjø til Portugal for denne gangen.
Du herlige fantastiske skribent. Du er helt rå, men etterhvert som du blir lei av å gå dissa metrane ? kan du løpe ? Trenger du venner har vi en hund du kan låne. Kos dere masse søstra mi. ❤️
Fy pokker hvor mye det er å gjøre, for å få denne båten seilklar. Ikke noe rart, at nestkommanderende ikke orker å lage middag. Eller er det muligens gassen, fra septikken som gjør henne sløv. Morsom lesning og god tur videre, med hjertelig hilsen fra de gamle.