17.10. – 23.10.2016 Vilamoura til Lanzarote

Jeg fikk ikke sagt noe om hvordan vi avsluttet dagen i går. Vi gikk på «Tai Tai» og spiste igjen, og det var ikke helt som vanlig. De hadde ikke nok serveringsfat, så det tok vinter og vår før vi fikk mat. Men da ble vi kjent med paret på nabobordet. Louis og Ju-Stine fra Quebec i Canada. Veldig hyggelige mennesker som jobber som politi, og de tok en tur om bord i Numa etter maten. Så alt i alt hadde vi en veldig fin avslutning på vår tid i Portugal.

Men så var det altså tid for avreise. Vi skal på vår første «langtur» på 9 år. Turen til Lanzarote vil ta omtrent 4 døgn, så da er det bare å sette i gang.

Først måtte vi innom fueldocken og hamstre opp diesel. Vi vet jo ikke om det blir motor hele veien.
Først måtte vi innom fueldocken og hamstre opp diesel. Vi vet jo ikke om det blir motor hele veien.

Etter å ha fylt tankene smekkfulle med diesel la vi i vei ved 1 tiden.

På vei ut "porten"
På vei ut «porten»
Ha det bra Vilamoura. Det har vært en glede.
Ha det bra Vilamoura. Det har vært en glede.

Vi trodde vi kom til å få motvind det første døgnet, men værgudene så i nåde til oss og lot vinden komme inn i mellom 12 og 15 knop på 60 grader fra babord. Bedre kan man nesten ikke få det. Så vi suste av gårde i opp mot 7,5 knop. Morsomt.

Og hva skal man si om en overfart på 4 dager?

Dag 1, 2, 3 og 4 :) Sol og uendelig hav.
Dag 1, 2, 3 og 4 🙂 Sol og uendelig hav.

Vinden tok slutt den første natten på Steinars siste vakt (fra 04.00 – 08.00). Så da var det på med den ene motoren.  Men det har vært nydelig vær, som ble varmere og varmere jo lenger syd vi kom. Og det er jo derfor vi reiser sydover.

Det er slike beist vi ikke vil leke med.
Det er slike beist vi ikke vil leke med.

Vi har delt vaktene opp i 4 timers økter, med start klokka 20.00. Og det er ganske stor forskjell på når kapteinen har vakt, og når admiralinnen har vakt.

Klar for nattevakt. Hodelykten er på plass, for da kan jeg lese litt. Når jeg ikke nistirrer på instrumentene.
Klar for nattevakt. Hodelykten er på plass, for da kan jeg lese litt. Når jeg ikke nistirrer på instrumentene.

Når kapteinen har vakt er det ingen skip i nærheten som vil kødde med oss, men når JEG har vakt, da er det til stadighet enkelte skip som vil leke med meg. Ikke morsom.

Så da kan vi jo ta et eksempel på vaktskifte, og hva som skjer da.

Jeg kommer opp i styreposisjonen, klar til å overta vakta fra 24.00 – 04.00, og kapteinen startet med å si at : «Dette er den første båten jeg har sett på hele vakten, den er på kollisjonskurs, men det er bare å justere kurs etter hvert som den nærmer seg. Natta.»

Og det er da jeg er så glad for at vi har fått AIS. Dette systemet forteller meg til enhver tid hvor alle båter er, hvor de skal, hvor fort de går, og når de kræsjer inn i meg, slik at jeg som sagt kan justere kursen.

Det er svart som i en sekk der ute, så det er VIKTIG at instrumentene om bord virker som de skal.
Det er svart som i en sekk der ute, så det er VIKTIG at instrumentene om bord virker som de skal.

5 minutter etter at kapteinen har gått og lagt seg forsvinner AIS taggen på båten som skal kræsje i meg om bare litt. Febrilsk prøver jeg å finne den igjen, men jeg kan bare se den på radaren. Og det dustesystemet forteller meg ikke når den båten kommer for å ta meg. Altså, så banker jeg på luka ned i lugaren der kapteinen har sovnet, og forteller at AIS’en er ødelagt. Hvorpå jeg får beskjed om at det ikke er mulig. Neivel, så da prøver jeg en stund til å finne båten, noe jeg ikke klarer. Panikken er da særs nærliggende, og jeg styrter ned i lugaren og vekker kapteinen med klar beskjed om å komme opp og avverge katastrofen. Noe han selvfølgelig gjør, kommer opp altså. For da er plutselig AIS taggen på båten kommet tilbake. Er det mulig. Kapteinen ser på meg med lett irritert blikk. Og jeg forklarer at den har vært borte, og det er kollisjon om bare litt. Et nytt lettere oppgitt blikk, og jeg får forklaring at AIS taggen kan forsvinne når båten er VELDIG langt borte. Og jeg tenker at kapteinen kanskje er litt tett i pappen, for det er bare 43 minutter til båten passerer på 0,943 nautiske mil. Det er jo det samme som å ha den på fordekk. Hvorpå han forklarer at kanskje jeg kan legge over 10 grader til styrbord for å unngå «kollisjon». Og kanskje jeg kan legge over 20 grader med en gang for å være sikker. Jeg er litt usikker på om han kanskje var litt ironisk der, men jeg la i hvert fall over 20 grader. Og da fikk kapteinen gå og legge seg igjen. Og 43 minutter senere passerte skipet 2,043 nautiske mil bak meg, noe som kapteinen senere fortalte meg er nesten 4 km. Det var så vidt jeg så lysene engang. Helt riktig avstand.

Utpå natten kommer månen opp, og tilværelsen blir en helt annen. Den lyser opp som en lykt.
Utpå natten kommer månen opp, og tilværelsen blir en helt annen. Den lyser opp som en lykt.

Og slik er det hele tiden. Men ikke bare det. For når jeg da skal justere kursen tilbake, etter så vidt å ha unngått en kollisjon og avverget katastrofe, så finner Numa ut at hun skal ta en tur på egenhånd. Plutselig er hun på vei rett vestover, mens vi skal sørover. Merkelig oppførsel. Jeg er sikker på at jeg ser ut som et spørsmålstegn. Men alt har en logisk forklaring. Istedenfor å trykke på «10 grader til babord» knappen, har jeg trykket på «Standby» knappen. Noe som betyr at jeg skal styre manuelt. Men DA vekket jeg ikke kapteinen og sa at autopiloten streiket. Jeg fikset det selv.

Vi har ikke bare nattevakter, men morgenvakter også. Dette er selvfølgelig obligatorisk påkledning. Morgenkåpe og tøfler.
Vi har ikke bare nattevakter, men morgenvakter også. Dette er selvfølgelig obligatorisk påkledning. Morgenkåpe og tøfler.

Og så forbarmet vinden seg over oss igjen. Den kom inn på platt lens i mellom 12 og 15 knop. Så hva skjer da?

Juhuuu. På vei opp.
Juhuuu. På vei opp.
Skjønnheten i all sin prakt.
Skjønnheten i all sin prakt.

Denne gangen kom den opp i all sin prakt og vi suste av gårde i over 8 knop. Jeg så faktisk 11 knop i et lite sekund.

Fantastisk føreforhold.

Men den siste dagen måtte vi bremse, for vi vil ikke komme inn til Marina Rubicon på Lanzarote i mørket.

Solen er på vei ned den siste dagen. Magisk stemning.
Solen er på vei ned den siste dagen. Magisk stemning.

Vi kan se Lanzarote på lang avstand på grunn av alle lysene, og i mange timer seiler vi langs øya.

Vi kan ane en soloppgang.
Vi kan ane en soloppgang.
Snart fremme.
Snart fremme.
Steinar bytter gjesteflagg. Det hadde vært veldig uhøflig å komme inn i Spania med Portugisisk gjesteflagg.
Steinar bytter gjesteflagg. Det hadde vært veldig uhøflig å komme inn i Spania med Portugisisk gjesteflagg.

Så rett før klokka 10 om morgenen ligger vi fortøyd på gjestebrygga i Marina Rubicon helt syd på Lanzarote. Vi har brukt 3 dager og 20 timer.

Vi har klart det. Prøven på atlanterhavskryssingen er perfekt gjennomført.
Vi har klart det. Prøven på atlanterhavskryssingen er perfekt gjennomført.

Vi måtte vente litt, for kontoret åpner ikke før klokka 10. Og da Steinar kom inn begynte de jobben med å sjekke oss inn, men så måtte han gå med beskjed om å hente papirene senere. De skulle nemlig spise frokost. Og vi fikk en flott plass på hammerheaden på brygge K. Vi kan se alle som kommer og går.

Marinakontoret.
Marinakontoret.
Vi gleder oss til å gå i land. Får håpe vi ikke blir "landsyke" slik vi har sveivet rundt i bølgene i det siste.
Vi gleder oss til å gå i land. Får håpe vi ikke blir «landsyke» slik vi har sveivet rundt i bølgene i det siste.
Brygge K er litt av en catwalk.
Brygge K er litt av en catwalk.
Og Numa troner på enden.
Og Numa troner på enden.

Våre danske venner i båten «Frigg» kom inn på kvelden, men det fikk vi ikke med oss før dagen etter. De hadde hastverk og reiste på kvelden igjen. De skulle hente folk i Las Palmas, og en av dem skulle reise hjem i overimorgen. Men vi ser dem nok igjen.

Det er også en annen norsk båt her, men de hilser av en eller annen grunn ikke. Jeg synes jeg hørte de pratet engelsk om bord, så det må være årsaken.

Kapteinen lokaliserte selvfølgelig chandler og Yanmar verksted med en gang vi kom. Vi har problemer med å få den ene motoren i gir, og det er uheldig. Heldigvis kan verkstedet hjelpe oss, så til uken skal vi ligge på verkstedbrygga deres en liten stund. Det kan også være heldig for oss, for det er meldt skikkelig mye vind i midten av uken, og Marina Rubicon er smekkfull av store båter. Da kan jo ikke kaste oss ut når vi skal på verksted.

Og vi har ruslet rundt i marinaen og området rundt. Det er veldig fint her. Rent og pent. Her kommer noen av bildene.

Bryggelangs.
Bryggelangs.
Marina Rubicon sett fra oven. Vi klatret opp noen trapper og fikk en flott utsikt.

Det var selvfølgelig også restauranter oppe i høyden.

Det var selvfølgelig også restauranter oppe i høyden.

Det er ikke så mye blomster her, men noen er det jo.
Det er ikke så mye blomster her, men noen er det jo.
Noen små smug var det også.
Noen små smug var det også.
20161021_172036
Vi er på en vulkansk øy, og sanden er svart.
Alt er veldig rent og pent her. Et lite torg på toppen av åsen.
Alt er veldig rent og pent her. Et lite torg på toppen av åsen.
En vakker trapp. Det er mye trapper, men det er også tilrettelagt for handikappede med brolagte stier utenom trappene.
En vakker trapp. Det er mye trapper, men det er også tilrettelagt for handikappede med brolagte stier utenom trappene.
Her lages statuene til atlanterhavs museet. Det er et museum under vann, så man må dykke for å komme dit.
Her lages statuene til Atlanterhavsmuseet. Det er et museum under vann, så man må dykke for å komme dit.
El Castillo o Torre del Àguila. Det eneste forsvarsverket de hadde på Lanzarote.
El Castillo o Torre del Àguila. Det eneste forsvarsverket de hadde på Lanzarote.
Med en slik forreven kyst er det kanskje ikke så rart at de ikke trengte masse forsvarsverk.
Med en slik forreven kyst er det kanskje ikke så rart at de ikke trengte masse forsvarsverk.
Og her ser vi over til Fuerteventura.
Og her ser vi over til Fuerteventura.
Dette er et 5 stjerners hotell som heter The Volcan Lanzarote. Taket er dekket av vulkansk stein.
Dette er et 5 stjerners hotell som heter The Volcan Lanzarote. Taket er dekket av vulkansk stein.
Mange nydelige plasser rundt marinaen.
Mange nydelige plasser rundt marinaen.
Og jeg fant en blomst til.
Og jeg fant en blomst til.
Og vi fant et "vannhull". Pappa har sagt at jeg ikke får drikke en så stor øl, så da får jeg ta to.
Og vi fant et «vannhull». Pappa har sagt at jeg ikke får drikke en så stor øl, så da får jeg ta to.

I går kom det også inn en annen norsk båt, så den måtte vi en tur bortom å hilse på. Det viser seg at det er «Hakuna Matata» med Sigurd Tengs og Johanna Sofie Brämerson om bord.

Hakuna Matata.
Hakuna Matata.

Vi ble enige om å møtes til middag eller en drink senere på kvelden, så vi vandret videre. Det er massevis av fantastisk flotte kaktuser rundt restaurantene her i marinaen.

Denne må vel kvalifisere til betegnelsen "Terrordildo"
Denne må vel kvalifisere til betegnelsen «Terrordildo»
Katamaraner på rekke og rad. Vi har aldri sett så mange katamaraner på ett sted før.
Katamaraner på rekke og rad. Vi har aldri sett så mange katamaraner på ett sted før.

Sent på ettermiddagen fikk vi hyggelig besøk av Are og Vigdis fra Grimstad. De har leid seg en leilighet her nede og var på besøk i marinaen. Da de fikk se Numa måtte de bort å hilse på, for de har akkurat solgt sin Leopard 46.

Vigdis og Are var et velkomment besøk.
Vigdis og Are var et velkomment besøk.

Så de kom om bord og fikk seg en pils, og vi fikk oss en hyggelig og informativ prat. De har hatt sin Leopard i karibien i 2 år, så de kunne fortelle litt av hvert om hvordan ting er der nå. Og gode råd om hvor vi kan ha båten i orkansesongen. Kanskje vi ser dem igjen når de er lei av landjorden og ønsker seg ut i båt igjen.

Vi har fått vårt andre regnvær siden vi flyttet i Numa.

Regnevær. Kanskje jeg skulle gå ut og vaske Numa i ferskvannet.
Regnevær. Kanskje jeg skulle gå ut og vaske Numa i ferskvannet.

Etter hva vi skjønner, så skal det være litt ustabilt vær en stund. Vi blir her i Marina Rubicon til ting roer seg.

I morgen skal vi ta en drink med Herr og Fru Hakuna Matata. Det blir hyggelig. Det ble ikke noe av i dag, for det ble litt sent. Vi fikk da en melding fra Sigurd om vi ønsket å ta en drink med ungdommen. Men da måtte vi melde avbud. Som vi gamlingene svarte: «Vi koser oss med fyrstekake og kamferdrops».

 

04.10. – 16.10.2016 Fortsatt i Vilamoura

Så har kapteinen kommet hjem. Han kom traskende ned brygga med TO store kofferter fulle av stæsj, og det er for meg ubegripelig hvor han skal gjøre av alt. Trøtt og sliten etter jobb og reise, sovnet han som en dupp etter å ha spist pizza og Netflixen kom på.

Men så var det slutt på moroa. Dagen etter var han igjen «fit for fight», og satte i gang med den verst tenkelige jobben om bord. Septiken på babord side måtte fikses. Det stinket altså noe helt skrekkelig i hele båten, og sikkert i flere meters radius rundt Numa.

Kapteinen i arbeid.
Kapteinen i arbeid.

Det viste seg å ikke være en så enkel jobb. Slangen måtte kuttes, og det betyr at massevis av kloakk havnet i skroget.

Skroget er fullt av dritt. Helt usannsynlig ekkelt.
Skroget er fullt av dritt. Helt usannsynlig ekkelt.
Godt at han ikke bare måtte ha hodet godt nede i skroget, men også kunne sitte på dekk og prøve å tømme tanken derfra.
Godt at han ikke bare måtte ha hodet godt nede i skroget, men også kunne sitte på dekk og prøve å tømme tanken derfra.

Men Steinar tok det som en mann. Fikk ordnet slangen, montert alt på plass igjen og fikk all dritten opp fra skroget. Uten å kaste opp. Alt dette mens jeg var totalt oppslukt av strikketøyet han hadde med fra Norge. Takk til «To Nøster» som tok opp bestilling pr.mail.

Jeg er lykkelig. Strikketøyet er på plass. Fikk avverget alpakkaull, og gikk for bomull. Vi er tross alt i varmen.
Jeg er lykkelig. Strikketøyet er på plass. Fikk avverget alpakkaull, og gikk for bomull. Vi er tross alt i varmen.

Jeg ser jo at jeg har en masse vaskejobb i vente. Det er skikkelig grisete på begge badene på babord side, og det er ikke lenge før vi får gjester. Skal vi se, da har jeg over en  måned på meg på å gjøre rent. Og det skal jeg nok klare.

Steinar har selvfølgelig vært mange ganger på chandleren mens vi har vært her. Mange ganger om dagen faktisk. Og det mest fornuftige han har kjøpt er dette :

Vinglass med "anti-skli". Litt for høye for skapet, men pytt pytt. De er av plastikk, så de kan legges ned.
Vinglass med «anti-skli». Litt for høye for skapet, men pytt pytt. De er av plastikk, så de kan legges ned.

Neida, det er sikkert mye som vi «må ha», og ikke bare «kjekt å ha».

Vi har også oppdaget «Water Taxi». Denne kan vi ringe til, så kommer den og henter oss. Hvis vi ikke orker å gå litt rundt i marinaen da.

Water taxien er ny av året, og virkelig fin. Det er full trafikk hele tiden.
Water taxien er ny av året, og virkelig fin. Det er full trafikk hele tiden.

Dennis og Fiona på nabobåten hadde med noen venner ut en dag, og da de kom tilbake ble vi invitert om bord i båten deres «Navigo» til noen drinkies som de sa.

Mange hyggelige engelskmenn. De hadde masse interessant å prate om, og var skikkelig inkluderende. Engelskmenn er et høflig folkeferd.
Mange hyggelige engelskmenn. De hadde masse interessant å prate om, og var skikkelig inkluderende. Engelskmenn er et høflig folkeferd.

Det ble veldig, veldig hyggelig. De hadde usannsynlig masse vinflasker som skulle fortæres, og Fiona hadde laget masse deilige tapas. Alle sammen bor her nede, og har blitt venner gjennom hundene sine. De har vært ute og  gått tur med hver sin hund, begynt å prate, og så har de blitt venner. Veldig kjekt å ha hund hvis man trenger venner altså.

Rosèvin, champagne og hvitvin går ned på høykant mens solen går ned.
Rosèvin, champagne og hvitvin går ned på høykant mens solen går ned.

Kapteinen hadde en helt fortreffelig tid, for han fikk vist frem Numa. Og det er bestandig morsomt. Men «Navigo» er også en flott båt, så hvem som er flottest er vanskelig å si. Vi har mest plass, men «Navigo» har lenestol i bestikket. Tror Steinar ble ganske misunnelig på den.

Vi har også funnet en ny favoritt restaurant.

Nærmeste nabo til F Brygga.
Nærmeste nabo til F Brygga.

«Tai Tai» har den mest fantastiske mat, så her har vi foreløpig spist to ganger.

Kapteinen nyter maten.
Kapteinen nyter maten.
Det ble ikke mye igjen :)
Det ble ikke mye igjen 🙂

Vi spiser i grunnen ute på restaurant hver dag. Jeg har ikke laget middag eller lunsj en eneste dag. Heldige meg. Butikken er 5 minutter unna, så der får vi kjøpt nystekt brød hver dag hvis vi vil. Det betyr at brødbakermaskinen får hvilt seg.

Lockeren i forpiggen på styrbord side har også blitt ryddet.

Alt som skal kastes lempet vi opp i jolla. Den ble full.
Alt som skal kastes lempet vi opp i jolla. Den ble full.

Der var det VELDIG mye som kapteinen har spart på i mange år. Det er nå kastet. Vi puttet det i jolla, ringte til marinakontoret, og de kom og hentet det. Snakk om service. Måtte ikke betale noe for det heller.

Men grunnen til at lockeren ble ryddet, var at vi måtte sjekke om genakeren fortsatt kunne benyttes. Det er mange år siden sist den så dagens lys.

Hmm
Hmmmm – dette var da veldig mye seil.
Er det noe mer nedi her?
Er det noe mer nedi her?
Hele "pølsa" er heist opp.
Hele «pølsa» er heist opp. Bare litt til nå, så er den helt i toppen.
Hmmmm - kan ikke huske at det var så mye tau.
Hmmmm – kan ikke huske at det var så mye tau.
Skjønnheten er oppe i all sin prakt. Vel nesten all sin prakt. Den kan blåse seg opp ganske mye mer.
Skjønnheten er oppe i all sin prakt. Vel nesten all sin prakt. Den kan blåse seg opp ganske mye mer.

Den var akkurat like praktfull nå, som den var sist vi så den. Ingen noen hull, ikke noe jordslag, og alle tau var på plass. Vi er lykkelige. Ingen ekstra kostnader på oss. Vi slet litt etter hvert. For vinden var ikke særlig samarbeidsvillig. Istedenfor medvind, slik at genakeren blåser seg opp, ble det plutselig motvind, og seilet klistret seg rundt masta. Men vi fikk den ned til slutt.

Og vi har fått ny antenne. SSB Radioen må virke over Atlanteren, så antenne må vi ha.

Steinar har vært hos chandleren og hentet antennen.
Steinar har vært hos chandleren og hentet antennen.
Se på det gliset. Tror ikke noen julepresang kan måle seg med dette.
Se på det gliset. Tror ikke noen julepresang kan måle seg med dette.
7 meter høy må da holde.
7 meter høy må da holde.

Vi har også fått nye kart over karibien. Altså fått og fått. Kjøpt heter det. Dennis holder på å rydde ut av båten, etter sin tur til karibien i fjor.

Kvalitetstid.
Kvalitetstid.

Og siden kapteinen i Numa stadig er å finne i cockpit på Navigo, så får jo Dennis prakket på han enkelte ting. Dennis er like glad i «dingser» som Steinar, så de har nok mange hyggelige samtaler vil jeg tro.

Redningsflåten vår har kommet re-sertifisert om bord igjen. Det ble litt dyrere enn forventet, for flåten er større enn vi trodde. Vi trodde vi hadde en «Oceanic», men så har vi en «Trans Oceanic». Så da så. Kjekt å ha, siden vi skal over et hav. Men allikevel så ble prisen en brøkdel av å kjøpe ny. Veldig bra.

Og seilene våre er på plass igjen. Både genoa og storseilet har vært til overhaling. De fremstår nå som nye etter å ha vært på spa-behandling hos seilmakeren.

Seilmakeren synes godt vi kunne hatt et litt mindre storseil.
Seilmakeren synes godt vi kunne hatt et litt mindre storseil.
Topp service. Seilene ble både tatt ned, og satt opp igjen. Godt å få det gjort av noen som virkelig har peiling på det de gjør.
Topp service. Seilene ble både tatt ned, og satt opp igjen. Godt å få det gjort av noen som virkelig har peiling på det de gjør.

Det kom to kjekke herremenn og satte de opp igjen. De samme som tok dem ned. Så vi behøvde bare å stå og se på. Vel, ikke Steinar da. Han måtte være «handy-man». Det viste seg at seilmakeren trengte massevis av utstyr for å få seilene på plass. Men det var bare å spørre Steinar, så hadde han det. Til og med sag hadde han. Den trengte de fordi spilene i storseilet var for lange.

Genoaen på full fart opp forstaget.
Genoaen på full fart opp forstaget.
Storseilet i all sin prakt. Kjempedigert.
Storseilet i all sin prakt. Kjempedigert.
Til og med stack packen ordnet de.
Til og med stack packen ordnet de.

Her i Portugal er det fortsatt veldig stor forskjell på høy- og lavvann. Her er beviset. Godt at vi ligger på flytebrygger sier jeg.

Lavvann.
Lavvann. Og da ser det ganske ekkelt ut i vannkanten.
Høyvann. Og all dritt er skjult.
Høyvann. Og all dritt er skjult.

Jeg kunne kanskje ha laget en fiskemiddag her. Men heldigvis så er det forbudt å fiske.

Noen fisk i marinaen her er ganske digre, og hadde sikkert gjort seg godt i stekepanna.
Noen fisk i marinaen her er ganske digre, og hadde sikkert gjort seg godt i stekepanna.

Det begynner å bli tomt på brygga vår.

Flesteparten av seilbåtene har forsvunnet. Det kommer noen inn på kvelden. Kanskje de er på vei til Kanariøyene.
Flesteparten av seilbåtene har forsvunnet. Det kommer noen inn på kvelden. Kanskje de er på vei til Kanariøyene.

Men vi har da besøk i ny og ne. Dette har jeg ingen anelse om hva er. Annet enn at det er en fugl.

Vakker fugl.
Vakker fugl.

Og siden restaurantbesøk er hyppig forekommende, begynner kiloene å renne på stadig fortere. De legger seg fint og konsentrert rundt magen. Derfor har denne jenta begynt å gå en tur hver morgen. Kanskje det hjelper. Turen går 200 meter bort til toalettet – ca. 1 km bort til stranden bak hotell Tivoli – rundt hotellet (ca. 500 meter), og tilbake til Numa (også ca. 500 meter). Jeg blir helt utkjørt bare av å skrive det. Men det er en vakker tur. Kanskje ikke til toalettet, men stranden er fin.

"Toalettgata"
«Toalettgata»
Masse lekre motorbåter ligger på bryggen ved Hotel Tivoli. Alle er engelske.
Masse lekre motorbåter ligger på bryggen ved Hotel Tivoli. Alle er engelske.
En staut sjømann skuer utover havet.
En staut sjømann skuer utover havet.
Det er altså noe spesielt med fortau kantet med palmer.
Det er altså noe spesielt med fortau kantet med palmer.
Ut her seiler vi i morgen.
Ut her seiler vi i morgen.
Stranden er "endeløs". Man kan velge å ligge i solstoler, eller i sanden litt utenfor flere barer.
Stranden er «endeløs». Man kan velge å ligge i solstoler, eller i sanden litt utenfor bar-området.
Veien langs med stranden.
Veien langs med stranden.
En liten handlegate. Her selges det massevis av golfutstyr. Det er 5 golfbaner rundt her. Derfor heter også restaurantene sånt som "Hole in 1", "19th Hole" osv.osv.
En liten handlegate. Her selges det massevis av golfutstyr. Det er 5 golfbaner rundt her. Derfor heter også restaurantene sånt som «Hole in 1», «19th Hole» osv.osv.

Så er vi på veien ned til marinaen.

Så er vi på veien ned til marinaen.

Og vips, så er vi tilbake i marinaen igjen.
Og vips, så er vi tilbake i marinaen igjen.
"Toalettgata" sett fra den andre siden.
«Toalettgata» sett fra den andre siden. Det er massevis av butikker. For det meste klesbutikker, men også mange interiørbutikker. Og de begynner å få inn JULEVARENE. På tide å reise.

Nå har vi også fått nye naboer. Med norsk flagg i hekken.

Norsk båt. Den første som har ligget på "vår" brygge, og ikke seilt avgårde med en gang.
Norsk båt. Den første som har ligget på «vår» brygge, og ikke seilt avgårde med en gang.

Båten heter Frigg, og mannskapet er Jens, Klaus og Hans. De er danske,  mens båten er norsk. De skal også være med ARC over Atlanteren, men rakk ikke å få flagget sitt før de reiste fra Norge. Deres plan er også jorden rundt. Så vi ser dem helt sikkert igjen.

Jens og Klaus. Hans måtte ta en telefon, og satt derfor inne. Men vi ser han sikkert igjen senere.
Jens og Klaus. Hans måtte ta en telefon, og satt derfor inne. Men vi ser han sikkert igjen senere.

I morgen reiser vi herfra. Her er det 11 grader om morgenen nå, så da er det på tide å reise videre. Ferden går til Lanzarote tror vi. Numa er nesten ferdig rigget, vi mangler bare nytt pyroteknisk og danbuoy. Iridium Go virker også.

Men det jeg IKKE har sagt noe om, siden det har ganske mye  med sikkerheten ombord å gjøre, er at radaren ikke har fungert som den skal. Og når man skal reise en strekning på 4-5 døgn, så er det kjekt å ha radar, selv om vi også har AIS.

Steinar i full gang med å reparere elektronikkort.
Steinar i full gang med å reparere elektronikkort.

Etter mye feilsøkinger, fant han ut hva feilen var. Og da er det plutselig godt å ha massevis av reservedeler og stæsj. Jeg skal aldri si noe om det igjen (kanskje).

Radaren er operativ igjen. Åh - herlige sikkerhet. Da kan alle fiskebåtene bare komme.
Radaren er operativ igjen. Åh – herlige sikkerhet. Da kan alle fiskebåtene bare komme.

Så da er det bare å vinke adjø til Portugal for denne gangen.

En drink på "The Brewerie". Folkene i bakgrunnen kjenner vi ikke. Men morsomme var de :)
En drink på «The Brewerie». Folkene i bakgrunnen kjenner vi ikke. Men morsomme var de 🙂
God natt fra Vilamoura. Over og ut.
God natt fra Vilamoura. Over og ut.

 

 

27.09. – 03.10.2016 Vilamoura

 

Ja, så har jeg vært alene en hel uke da. Merkelig hvor fort tiden går. Og jeg har jo jobbet hardt. Skikkelig slitsomt har det vært.

Veldig slitsom liv dette livet på Numa. I solen.
Veldig slitsom liv dette livet på Numa. I solen. Huff så sliten jeg er 🙂

Jeg har hatt skikkelig traumatisk opplevelse. Det å gå på restaurant alene tror jeg aldri jeg har gjort før. Men jeg prøvde meg på «19th Hole» rett på oppsiden av brygga vår. Og skulle du ha sett, jeg fikk servering. Egg og bacon. Jammis. Dagen var reddet. Da kunne jeg gå løs på fortøyningene med fornyet pågangsmot. En fortøyning til akter, så var slingringen saga blott og landgangen sluttet å skrike som om verdens ende var nær.

Og så har kapteinen nedlagt forbud mot å bruke toalettet til «tunge» ting. Vi skal ligge her i 14 dager, og da kan vi risikere at septikken blir full. Så dermed må jeg på land.

Med det ansiktsuttrykket er det bare å springe. Fort.
Et ansiktsuttrykket som sier «spring». Fort.

Når ansiktsuttrykket er slik som dette, så haster det. Og da må jeg bare innrømme, det er bare å knipe sammen og gå de 200 meterne til marina toalettet. Da går man veldig fort, og litt som en pingvin. Er sikker på at alle som ser meg skjønner hva jeg skal.

Siden det var så vellykket å gå og spise på «19th Hole», så fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på nok en Angus Steak på Del Toro.

Venter med spenning. Denne gangen bestilte jeg ikke en liten, men en mellomstor biff.
Venter med spenning. Denne gangen bestilte jeg ikke en liten, men en mellomstor biff.

Og jeg fikk servering der også gitt. OK – så da er det ikke så farlig å spise alene på restaurant. Det er bare å ha med mobilen og finne frem Pokèmon Go, så vips, etter en stund så er jeg ikke alene lenger. Serveringsdamen syntes vel kanskje det var litt merkelig med en halvgammel dame som sitter å spiller Pokèmon Go, men pytt – hva gjør vel det.

Så har jeg hatt besøk av Dennis. Dessverre så har jeg ikke noe bilde av han. Men han hører til på nabobåten.

En skikkelig lekker båt. Og den blir vasket en gang i uken. Av innleid vaskehjelp. Snakk om å være bortskjemt.
En skikkelig lekker båt. Og den blir vasket en gang i uken. Av innleid vaskehjelp. Snakk om å være bortskjemt.

Han og kona, som heter Fiona :), skal på besøk til England, så han ville ligge i båten en siste natt. Skjønner han godt jeg.  Så da fikk jeg selskap i et par timer, og det var veldig hyggelig. Vi skrøt av hverandres båter, og hadde omvisning. Det er ikke lett å skulle forklare alt på engelsk, men han hadde et forståelsesfullt uttrykk i ansiktet, så jeg går ut fra at han forstod hva jeg sa. Kanskje.

Men så var det slutt på moroa. Det er vasketid. Jeg har brukt opp nesten alt vannet til klesvask. Men dessverre så var det mer enn nok igjen til å vaske båten også.

Jeg HATER å gjøre rent.
Jeg HATER å gjøre rent.

Og etter å ha fylt i bøtta må man ha pause

Jadda, jadda. Sånn skal det være.
Jadda, jadda. Sånn skal det være.

Etter mye om og men fikk jeg vasket badet vårt, som kapteinen har sprutet fullt av saltvann. Det måtte til for å få orden på septiktanken. En skikkelig dritt-jobb. Men nå er det rent og  pent igjen. Og da må man jo ha litt pause igjen.

Det er viktig å ikke overanstrenge seg - har jeg hørt.
Det er viktig å ikke overanstrenge seg – har jeg hørt.

Og så har jeg selvfølgelig vært i diverse dagligvarebutikker. Eller rettere sagt, det er bare to.

I den lille dagligvarebutikken har de alt jeg trenger.
I den lille dagligvarebutikken har de alt jeg trenger.

Innkjøpet har vært av ymse slag, men dette er vel det viktigste:

Man må jo kose seg litt også.
Man må jo kose seg litt også.

Men det er ikke bare badet som treger rengjøring. Det gjør jeg også.

Har til og med tatt med meg skikkelig sjampo.
Har til og med tatt med meg skikkelig sjampo.

Og siden jeg har brukt opp nesten alt vannet på klesvask, må denne kroppen vaskes på land. Så det er bare å rusle de 200 meterne bort til «fellesvaskeriet».

Ingen unnasluntring. Her vaskes alt.
Ingen unnasluntring. Her vaskes alt.

Hadde litt følelsen av å være i katakomber, med ekko og det hele.

Fasilitetene er veldig rene og pene. Og ensomme. Og fylt med ekko.
Fasilitetene er veldig rene og pene. Og ensomme. Og fylt med ekko.

Men både hår og kropp ble rengjort på særdeles hårdhendt vis. Vannet i dusjen kom ut som om det var en høytrykksspyler, og varte i nøyaktig 10 sekunder. Da var det bare å trykke på knappen igjen, og skjerme edlere deler for strålen.

Jeg overlevde. Er bare litt sår i huden. Flådd kanskje.
Jeg overlevde. Er bare litt sår i huden. Flådd kanskje. Hmmmmm – for 20 år siden hadde det vært noe mer på dette bildet. Lurer på hvor de har blitt av 🙂

En annen dag vasket jeg lugaren vår og byttet på sengene. Veldig fornøyd med meg selv. Så da trengte jeg en pause.

Kanskje en liten siesta hadde vært tingen nå?
Kanskje en liten siesta hadde vært tingen nå?

Det begynner å bli kaldt om natten igjen, så nå har jeg funnet frem dynene. Håper det ikke blir så lenge til vi kan kvitte oss med dem igjen.

Tykke dyner må til. Kaldt om natten.
Tykke dyner må til. Kaldt om natten.

Og så har jeg gjenoppdaget Pizza Hut

Beste pizzaen i verden.
Den beste pizzaen i verden får man kjøpt her.

Som har VERDENS BESTE pizza

Det er bare å glefse innpå.
Det er bare å glefse innpå.

Som jeg nyter som besatt

Oi - oi. Varmt - varmt.
Oi – oi. Varmt – varmt.
Lykkelig.
Lykkelig.

Og så har jeg selvfølgelig vasket litt mer. Salongen med dertil tilhørende «hemmelige» rom er vasket.

At det aldri skal ta slutt.
At det aldri skal ta slutt.
Er det mulig å ha det så kjedelig som jeg har det akkurat nå?
Er det mulig å ha det så kjedelig som jeg har det akkurat nå?
Her er det et "hemmelig rom" som ikke har sett dagens lys på lenge ser jeg.
Her er det et «hemmelig rom» som ikke har sett dagens lys på lenge ser jeg. Blæh.

Og så nyter jeg selvfølgelig diverse solnedganger. Dette er den vakreste hittil.

Eventyrland.
Eventyrland.

På kvelden kan jeg nyte en stille stund med PC’en i cockpit

PC og levende lys i cockpit.
PC og levende lys i cockpit.

Eller nyte godisen og en god serie på Netflix, eller hvis NRK har noe fint å by på

Massevis av puter må til.
Massevis av puter må til.
Kjekt å ha NRK og Netflix. Underholdning :)
Kjekt å ha NRK og Netflix. Underholdning 🙂 Men jeg har begynt å se på en skrekk-serie. Og det er litt dumt når jeg er alene.

På morgenen er det deilig med en kopp kaffe og Sudoku

Hjernen må også ha litt trim. Ikke bare kjevemusklene.
Hjernen må også ha litt trim. Ikke bare kjevemusklene.

Jeg tenkte jeg skulle nyte en ny deilig middag på «19th Hole» her en dag. Men der var det fullsatt med halvnakne mannfolk som drakk halvlitere og skrålte og så på fotballkamp. Ikke noe for meg. Så da ble det mat i båten. Toast med ost, skinke og egg. Godt det også.

Admiralinnen har slått til med sine kulinariske evner igjen.
Admiralinnen har slått til med sine kulinariske evner igjen.
Jøss - klarte jeg å spise opp alt det. Ikke rart jeg eser ut.
Jøss – klarte jeg å spise opp alt det. Ikke rart jeg eser ut.

Og det er massevis av digre motoryachts her. De er fylt med halvgamle, halvfeite folk slik som meg. Men, de fester veldig høylytt helt fra klokka 2 på ettermiddagen. Heldigvis holder de ikke så lenge, så det er gjerne tyst før klokka 24.

Eksempel på motorbåt.
Eksempel på motorbåt. En bråkete sådan.

Dyrelivet florerer selvfølgelig.

Det er fisk i bøtter og spann. Det er ikke lov å fiske her, så noen av dem er kjempestore.
Det er fisk i bøtter og spann. Det er ikke lov å fiske her, så noen av dem er kjempestore.
Bråkebøttene er på plass.
Bråkebøttene er på plass og lager ugagn.
Og dette er vel en hegre elller trane eller noe. Kanskje en stork?
Og dette er vel en hegre eller trane eller noe. Kanskje en stork?

 

Ja, og så har jeg vært en siste gang på «19th Hole» og spist kylling piri piri. Kyllingen var veldig godt, men sausen (piri piri) var skrekkelig forferdelig bitter. Men det var jo bare å la være å dyppe maten i den.

Deilig kylling piri piri.
Deilig kylling piri piri.

 

Trampolinen om bord i Numa har en fryktelig tiltrekningskraft. Der MÅ man bare slappe av litt med jevne mellomrom

Rett og slett laget for avslapping.
Rett og slett laget for avslapping.
Soling får man også tid til. Helt oppe i 27 grader.
Soling får man også tid til. Helt oppe i 27 grader.
Er du ikke enig sier du? Bare å komme på besøk og sjekke selv.
Er du ikke enig sier du? Bare å komme på besøk og sjekke selv.

Men i morgen kommer kapteinen hjem. Og det blir flott.

Venter på Steinar.
Venter på Steinar.