11. – 16. september 2016 Gibraltar til Rota

Det skal være medvind i ca. 40 timer ifølge våre Grib filer, så da var det bare å komme seg av gårde så fort som mulig. Og før klokka 09.00 var fortøyningene om bord og vi var på full fart vestover igjen. Denne gangen kom vi helt over Gibraltarbukta og vel så det.

Og denne merkelige båten tok mye av vår oppmerksomhet på vei over bukta.

Etter en stund passerte vi Isla de Tarifa som faktisk er det punktet i Europa som er nærmest Afrika. Mye nærmere enn det Gibraltar er. Her blåser det mye, så åsene var fullpakket av vindmøller. Og det er brettseileres paradis.

Rundt odden var det massevis av strøm.

Og her er Afrika

Vi hadde en nydelig seilas. Noen ganger gikk det i over 8 knop, mens andre ganger var vi nede i 3. Men hva gjør vel det for noen med så god tid som oss.

På veien fant kapteinen ut at vi ville ligge til ankers i Sancti-Petri istedenfor i marina i Càdiz. Det har vært så mye marina nå, så det ville vært fint med litt tid til ankers. Så vi satte kursen dit og var fremme ved 19 tiden.

Sancti-Petri ligger i et elvedelta, så det er sanddyner på begge sider av innseilingen. Veldig dumt å seile utenfor oppmerkingen, for da går man garantert på grunn. Og det vil vi ikke mer.

Vi tok et sveip rundt ankringsplassen, og for oss så det smekkfullt ut. Men, det var en del ledige bøyer rundt omkring. Derfor la vi oss på ventebrygga og kapteinen gikk i land for å sjekke mulighetene.

De hadde dessverre ikke bøyer som var store nok for oss (merkelig siden det lå en liten ferge på en bøye der), men vi kunne ankre hvor vi ville. Det er litt vanskelig når det er bøyer overalt hvor det var mulig å ankre. Ellers var det 25 meter dypt, og vi kunne jo ikke slenge 100 meter kjetting blant båter som lå på bøye. Og det gikk fra 25 meter til 0,5 meter på null komma niks. Baugen til Numa fikk kjenne på sandbunnen igjen.

Vi satte kursen for Càdiz isteden. På vei ut seilte vi forbi Isla de Sancti-Petri som har vært bebodd siden førhistorisk tid. Det sies at man fortsatt kan se ruiner av et tempel dedikert til Herkules der.

Mens vi seilte mot Càdiz opplevde vi en nydelig solnedgang.

Kapteinen bestemte seg for å fortsette forbi Càdiz og gå inn i marinaen i Rota vest i Càdizbukta. Og 22.30 lå vi fortøyd i marinaen. Slitne men fornøyde. I morgen er det oppdagelsesferd på programmet.

Det viste seg at her må vi bli i mange dager. Solskinnsseilere som vi er, så prøver vi å unngå dårlig vær. Og nå er det meldt kraftig motvind i mange dager. Vi blir her til prognosene er bedre.

Men det var på oppdagelsesferd vi skulle. Så etter diverse lesing, oppvask, dusjing, frokost osv., så klarte vi å komme oss i land ved 12 tiden. Da var det over 30 varmegrader og svetten silte. Og siestaen begynner jo omtrent da. Noe vi ikke klarer å venne oss til.

Rota er en søt liten gammel by. Grunnlagt omtrent samtidig med Càdiz på 1200 tallet. Dette er først og fremst et turiststed. Og det kommer turister fra hele Europa. Ellers er det fiske som er en stor næring. Men den største arbeidsgiveren er marinebasen som ligger vegg i vegg med marinaen. Den er et samarbeid mellom Spania og USA. Fiskebåtene holder til i marinaen i Rota, og der går det også en ferge til Càdiz.

Som alle byer i Spania, med respekt for seg selv, så er det en katedral eller en stor kirke. Her i Rota heter katedralen Parroquia Nuestra Señora de la O. Og vi gikk selvfølgelig på besøk.

Og slik har nå dagene gått her i Rota. Vi har vært i land og handlet mat, spist tapas, spist middag, drukket vin, drukket pils, samlet Pokèmon, sett på folk og nytt dagene.

Vi har hatt vårt første regnevær siden vi flyttet i Numa

Vi har jo også gjort litt ting i Numa. Vasket tøy for eksempel. Men det har også vært en skikkelig drittjobb igjen. Luftingen i septiken på styrbord side var tett. Det luktet mildt sagt dritt i hele båten.  Men etter å ha fått ned jolla og spylt inn i utluftingen virker det som om proppen løsnet. Vi håper nå at alt er i orden. Radaren virker også igjen. Og det er jo kjekt. Det var en kabelfeil som var årsaken. Og AIS antenna er nå i toppen av masta, så nå kan vi se og bli sett over 20 nautiske mil. Skrekkelig hvis ingen skulle sett oss. «Vi du se en stjerne» sier bare jeg.  Kapteinen er virkelig flink. Og vi har fått vekk måkedritt fra dekk. Dette er synderne.

Og vi nyter frokost om bord.

Og så ble det godvær igjen også.

Og når det blir godvær kan vi reise på sightseeing til Càdiz.

Fergen går fra marinaen, og det tar sånn ca. 30 minutter over til Càdiz. Koselig å se på våre medpassasjerer. Særlig siden de foran oss var så forelsket at de holdt på å spise hverandre opp. Herlige ungdomstid.

Càdiz er en mye større by en Rota, så vi fant ut at den enkleste måten å se byen på var å ta en «hop on, hop off» turistbuss.

Det kostet den nette sum av 18 Euro pr.pers. Og det viste seg at da vi hadde kjørt frem og tilbake på strandpromenaden………..

……..gikk vi av ved katedralen som er rett bak der vi i utgangspunktet gikk på bussen. Det tok 30 minutter. Ganske dyre 30 minutter vil jeg si, siden vi ikke tok bussen videre. Vi ruslet litt rundt, og kom frem til Plaza de la Catedral.

Der satte vi oss ned for å få litt mat. Vi måtte bytte restaurant, for på den første var det ikke en kelner å oppdrive. Men vi fikk oss litt mat og litt å drikke, og da var vi klare for katedralen Catedral de la Santa Cruz.

Katedralen var helt fantastisk å oppleve. Vi fikk høretelefoner der vi kunne høre alt om absolutt alle kunstverkene i kirken. Og dem var det mange av. Det er helt utrolig for en rikdom disse katolske kirkene besitter. I krypten var også akkustisk fokalpunkt plassert. Dette er i senter under hvelvingen, og alle lyder der blir forsterket nesten uendelig mye, og kan høres over hele krypten. Det må ha vært sterkt når det var begravelser her.

Etter at vi hadde vært i kirken, fikk vi også tilgang til det nordre klokketårnet. Det var 40 meter å klatre opp, og det var ganske tungt. Det var ikke mange som endelig kom helt opp som ikke peste helt utmattet.

Utsikten var helt formidabel og var verdt strevet. Men vi skvatt ganske kraftig da klokkene begynte å ringe. Det var bare et par ganger, og hadde de fortsatt hadde vi vært døve.

Etter katedralen vandret vi gatelangs en stund.

Så tok vi en pils på Plaza San Juan de Dios før vi vandret videre. Vi hadde tatt sikte på å ta båten tilbake klokka 18.30, og mente vi hadde god tid da vi satte oss ned på El Catamaran for å slappe av til båten kom

Vi fikk kjøpt noe å drikke, og så kom båten.

Vel tilbake i marinaen i Rota møtte dette deilige synet oss

Siste dagen i Rota har vi brukt til litt mer handling på supermarkadoen, og jeg har handlet joggesko. Så mye som vi går rundt plages føttene mine av slippersene. Jeg er støl under føttene. Merkelig.

Men det var ikke mye å velge i i sportsbutikken. Jeg tror ikke størrelse 41 er det de har mest av i dette landet.

Og siste kvelden nyter vi med vin til 2,30 Euro og en fantastisk fullmåne.

God natt. I morgen skal vi reise et annet sted.