19. – 24. august 2016 La Manga til Almerimar

(Janne skriver) 19. august ja. For en dato. Bryllupsdagen vår. 21 år siden vi sa «JA». Tiden flyr når man har det gøy. Men selv om man har bryllupsdag, så er det ikke noe slaraffenliv. Steinar har byttet makaratorpumpa i doen på «Ida’s» lugar, så da får vi forhåpentligvis ingen flere problemer med den doen. Og det er vel det som ble gjort den dagen. Det skulle jo bades og soles og spises og drikkes og leses, og jeg vet ikke hva. Men vi fikk i hvert fall tid til å ta jolla ut på den første lengre turen utpå kvelden. Vi gikk på restaurant for å feire 21 år sammen.

Bryllupsdagsmiddag
Bryllupsdagsmiddag

 

Men selv på innsiden av La Manga, på Mar Menor siden var nabobordet fullt av nordmenn. Hyggelig å vite at vi ikke er alene.

Morgenen etter driver Janne med sitt morgenrituale av kaffedrikking, lesing av internett, sudokuløsing osv.osv., og oppdager plutselig at vi har en «villjolle». Numita har slitt seg. Kapteinen blir vekket med skrik og skrål, og bedt om å kaste seg i havet og redde villstyringen, noe han ikke går med på. Numa blir startet, og nesten på land blir jolla fanget. Godt at det er brådypt her, og ikke langgrunt. Orden  var gjenopprettet, og frokost kunne inntas i fred og fordragelighet. Jolla ble heist opp i davitene. Den blir ikke lenger betrodd friheten ved bare å være fortøyd med et tau til båten.

Man kan ikke ha vært på denne delen av Costa Blanca uten å ha sett Mar Menor fra innsiden. Så ved 15.45 tiden husket vi endelig å få heist ankeret og peiset av gårde for å rekke broåpningen klokka 16. Og på veien så vi dette krekkeksempelet på folk som koser seg i båt. Ikke en flytevest å se. Slik hadde vi det en gang i Norge også.

IMG_5731
Ungdommer ute på båttur. Uten redningsvest. Hvordan skal det gå med dem?

Men vi rakk broåpningen.

Ja, vi rekker det.
Ja, vi rekker det.
Alltid spennende med nye farvann.
Alltid spennende med nye farvann.
Fantastisk flott kontrolltårn
Fantastisk flott kontrolltårn

Det er bestandig litt spennende å forsere ukjente kanaler og nytt farvann. Men dette gikk helt uten hendelser av noe slag. Litt mye strøm bare. Da vi nærmet oss utgangen til Mar Menor ser vi hva som kan vente oss av musikk og underholdning.

PARTY PARTY PARTY
PARTY PARTY PARTY

 

Og skulle du ha sett. Ikke et flyteplagg å se. Hvordan skal dette gå?

Etter å ha seilt litt formålsløst rundt i Mar Menor fant kapteinen ut at det skal blåse ganske hardt i morgen, så vi måtte finne et sted med litt le, og helst et koselig sted.

 

Partysted 1
Partysted 1
Partysted 2
Partysted 2

Partystedene lå tett som haggel. Får vi sove i natt tro?

Det er kjedelig å drive rundt i Mar Menor.
Det er kjedelig å drive rundt i Mar Menor.

Men det var rolig før vi gikk å la oss. Disse stakkarene hadde nok seilt ganske fint tidligere på kvelden. Det er bare det at vinden tok helt slutt. Så båten full av barn og et par voksne lå og drev ganske lenge før noen kom og slepte dem til land.

 

Stivhet i skuldre og nakke slipper taket.
Stivhet i skuldre og nakke slipper taket.

Vinden tok seg opp midt på natten (som vanlig), så Janne la seg i cockpit for å passe på den. Vinden altså. Og litt på bølgene. Og på de andre båtene rundt. Det er mye som må passes på. Men øyensynlig hadde vaktposten sovnet på vakt, for når hun våknet hadde nabobåten dregget flere hundre meter av gårde. Vekking av kaptein, påkalling av vannscooter kjørere og diverse hadde ingen effekt. De var ikke på vei mot land, og dessuten var det folk oppe om bord. Merkelig. Steinar hadde ingen sympati, for de hadde holdt han våken til langt på natt. Irriterende med folk som har høylytt moro gitt.

Vinden har gitt seg mye, så vi lurte på hva disse skyene kunne frembringe av eventuelt dårlig vær.

Hvordan blir været tro?
Hvordan blir været tro?

 

Det hadde vi ikke tenkt å bekymre oss for, for vi prøver desperat å finne noe positivt å si om Mar Menor. Og Steinar kom opp med disse gullkornene: «Vannet er så brunt at vi ikke ser brennmanetene». Derfor bestemte vi oss for å legge oss nærmest mulig broen ut fra Mar Menor og gå på restaurant om kvelden. Som sagt så gjort. Ankeret ble heist, og 200 meter etterpå gikk vi på grunn. Heldigvis bare gjørme. Numa fikset det. Og deretter kolliderte vi med en HobbyCat som virret rundt og ikke visste hvor han skulle. Greit at han seilte og vi gikk for motor, men det får da være måte på. Huff. Vi ba så mye om unnskyldning. Og ankeret fikk vi til slutt kastet ved utgangen til kanalen. Gleder oss til å komme ut til badevann og åpen sjø i morgen.

Åh, herlige frihet.
Åh, herlige frihet.

Herlig. Vi rakk broåpningen klokka 14 og satte kursen sørover mot Cartagena. Janne har lyst til å stikke innom det første stedet vi oppholdt oss da vi kom til Spania i august 2012. Det var bare 4-5 timer til Cartagena. Litt ruskete sjø, men det roet seg da vi fikk opp noen seil.

Kapteinen på favorittplassen sin.
Kapteinen på favorittplassen sin.

 

Og før klokka 19 hadde vi lenket oss fast til bykaia i Cartagena. Her koster det 59 Euro natten inkludert strøm og vann. Inkludert er også slagborret som river bygninger 10 meter unna. Men det ga seg fort. Vi var sultne som ulver og hadde tenkt oss på restauranten vi spiste på med Niels og Hanne i mars 2013, men den var stengt. Derfor ble det, etter litt vandring rundt i byen, tapas på torget.

Gatelangs i Cartagena
Gatelangs i Cartagena
I Cartagena er det mange kunstinstallasjoner. Og mange er helt fantastiske.
I Cartagena er det mange kunstinstallasjoner. Og mange er helt fantastiske.
Til slutt ble det litt tapas-mat også.
Til slutt ble det litt tapas-mat også.

Cartagena er fortsatt like vakker. Men vi blir nok ikke her lenge. Så da slagborret vekket oss klokka 9 morgenen etter, spiste vi frokost (kylling og hamburger) på Coyote Ugly, og var ute av byen før klokka var 12.

Det gjøres sjøklart.
Det gjøres sjøklart.
Numa ved bykaia i Cartagena.
Numa ved bykaia i Cartagena.

Og ferden fortsetter sørover. Det er jo ut av Middelhavet som er målet. I dag var det nydelig seilvind og vi suste av gårde i over 8 knop. En preventer gikk føyka, men det var på grunn av materialtretthet forsikret kapteinen om. Vi var litt bekymret for ikke å finne en ankringsplass som hadde ly for bølgene, men det fant vi. Puerto de Aguilas tilbød en plass uten svell, og her har vi også vært før. Det husket vi når vi så det særegne kommunehuset som også blir brukt til kunstutstillinger.

Det spesielle kommunehuset i Puerto de Aguilas
Det spesielle kommunehuset i Puerto de Aguilas

 

Det viste seg at det brukes til mer enn kommunehus. Klokka 23.30 ble den ene veggen brukt som kinolerret, og der viste de en operakonsert. Og de spilte for hele byen og vel så det. Opera kan være mektig og fantastisk flott. Men når klokka nærmer seg 00.30 og man bare har lyst til å sove, så minner det mer om kattejammer.

I kveld koste vi oss også med mat om bord.

Maten er klar. Kom å spis.
Maten er klar. Kom å spis.

 

Og kvelden ble avsluttet med opera og et par episoder av en Netflix serie. Internettet fungerer perfekt.

Morgenstund i Numa er helt uten sidestykke. Det er rolig og avslappet. Kaffen smaker perfekt, og man kan følge fiskebåtene som kommer tilbake etter en natts arbeid.

Fiskebåt på vei hjem fra havet.
Fiskebåt på vei hjem fra havet.

 

Selv om vi ble underholdt med opera til langt ut på natt, så heiste vi ankeret før kl. 09.00 og satte kursen mot Almerimar. Det er meldt masse vind, og det finnes ikke særlig gode ankringsplasser på dette strekket.

Ut på havet igjen.
Ut på havet igjen.
Ruskete bølger.
Ruskete bølger.

Men vi hadde en flott seilas. Eller seilas var kanskje litt å overdrive. Dieselmotorer skal jo kjøres skikkelig varme en gang i blant, og det ble våre på denne turen. Enkelte ganger kjørte vi i over 11 knop. Ruskete bølger som heldigvis kom aktenfor tvers og noen ganger platt lens. Veldig godt for Numa.

Allerede 19.30 var vi fremme i Almerimar, og fikk den gamle plassen vår. Kapteinen er veldig fornøyd med plass 314.

Tilbake i Almerimar. Fuel dock og officina.
Tilbake i Almerimar. Fuel dock og officina.
Tilbake i Almerimar og plass 314.
Tilbake i Almerimar og plass 314.

 

 

5 kommentarer til «19. – 24. august 2016 La Manga til Almerimar»

  1. For et underholdende og flott reisebrev!!
    Dere opplever jo noe hele tiden, og Janne forteller så levende om det.
    Bildene er helt fantastiske, vi får jo være med på reisen??❤️❤️
    Gode ønsker for ferden videre??
    Klem fra mamma

  2. Jøss, jeg får lyst til å komme til Cartagena! Og det kommunehuset i Puerto del A…. (et eller annet), var jo kjempestilig! Gøy å se så mange bilder og lese beretningen om hvordan dere sliter dere gjennom dagene, du verden så mye vakkert det er å se rundt om i verden. Gleder meg til neste rapport. Morsomt å tenke på at det blir mange slike i åra som kommer. Takk for reisebrev så langt! Janne er en glitrende ferdskriver, mye bedre med en menneskelig slik enn med en liten svart boks.

  3. Takk for fine ord Anne Brith. Du kan glede deg til du kommer til Alicante. Det er også en flott by.

  4. Godt å se dere i deres rette element 🙂
    Det er da ikke lenge til november 😉
    Kos dere masse.
    PS: Dere behøver ikke stresse med oppdateringer her på siden, annenhver dag holder det.

  5. OK Robert. Skal oppdatere snart 🙂 Og vi gleder oss til november og dere alle kommer ombord. Det blir kjempegøy 🙂

Legg igjen en kommentar til Janne Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.